Glede er en reaksjon på at noe positivt har skjedd med deg eller med noen som er viktig for deg, og følelsen kommer ofte når du har fått dekket viktige behov. Gleden hjelper deg dermed med å vite hva som er viktig for deg, og får deg til å søke mer av det. En typisk glede er gjensynsglede. Den gjør at du kjenner hvor godt det er å være med en som betyr mye for deg.
Glede har også en viktig sosial funksjon, der du viser de rundt deg at du har det bra med dem. Når du deler glede med andre mennesker kan gleden bli sterkere og du kan føle deg mer knyttet sammen med dem. Motsatt kan det å vise glede til andre, men ikke få den gjengjeldt, være ganske smertefullt. Mange som har vokst opp i hjem der uttrykk for glede ikke får være der, kan skamme seg når de er glade.
Glede føles ofte som en letthet i kroppen, som om du er litt varm, får mer energi og kanskje bobler litt på innsiden. Det er også vanlig at glede kommer til uttrykk som gråt, altså det vi gjerne kaller gledestårer. Det skjer spesielt ofte når du opplever en stor lettelse, for eksempel etter noe som har vært vanskelig eller skummelt.
Når glede er en sekundærfølelse er det som oftest for å dekke over en annen følelse. For eksempel når noen smiler mens de forteller noe trist. Noen ganger bruker vi også glede instrumentelt, som når vi forsøker å skape en god stemning selv om man ikke føler seg glad. Fenomenet skadefryd – at vi blir glad over at det skjer noe negativt med andre – kan kanskje ha en sosial funksjon i konflikter, men handler trolig om et underliggende sinne mot den andre.
Glede er sjelden et problem i seg selv, med unntak av for eksempel ved mani eller rus. Det er vanligere at vi har for lite glede, og da ser vi det som om at det er andre følelsesmessige behov som ikke er dekket og står i veien for å kjenne glede.
