september 2, 2018

Selvmedfølelse

Når du har det vanskelig er det flere måter å møte deg selv på. Det ene ytterpunktet er å ikke tillate og akseptere at du føler som du føler. Dette kan innebære å forminske eller bagatellisere opplevelsen din («Dette er ikke viktig, fokuser på noe annet»). Det kan også innebære å bli selvkritisk og kjefte på deg selv for at du har det vondt («Ta deg sammen, ikke vær så teit!»). Både det å bagatellisere eller kritisere hva du føler kan ses på som et forsøk på å komme seg videre. Dessverre er det veldig demotiverende og skamfullt å bli kjeftet på eller ikke få lov til å ha det som du har det. Istedenfor å sparke deg selv i gang risikerer du å ende opp med å sparke deg selv når du ligger nede.

Det andre ytterpunktet er selvmedlidenhet, som på et vis er å dyrke følelsenes smerte uten å ta ansvar for dem. Selvmedlidenhet preges ofte av at du opplever at følelser er påført deg av noen andre («Du gjør meg sint» istedenfor «jeg blir sint når du gjør sånn»). Når du ikke anser følelsene dine som dine egne, blir også ansvaret overført til andre for å endre seg eller løse et problem. Et annet problematisk aspekt ved selvmedlidenhet er at følelsene gjerne oppleves som noe unikt og personlig som bare du kan forstå («Det er bare meg som har det sånn, og du kan umulig forstå hvor vondt jeg har det»). Dette er problematisk fordi du da også frarøver deg selv muligheten for å få forståelsen og det du trenger fra andre. De som er bagatelliserende eller selvkritiske til egne følelser frykter ofte å bli selvmedlidende.

Mellom disse ytterpunktene har du selvmedfølelse. Selvmedfølelse innebærer å tillate følelsene dine å være der, og møte dem med undring, nysgjerrighet og bekreftelse. Du gjør egentlig flere ting:

  1. Du tillater at følelsen er der.
  2. Du forsøker å forstå den og skape mening av den.
  3. Du bekrefter at det er forståelig og menneskelig å føle det slik.
  4. Du prøver å sette ord på hva du trenger

«Nå er jeg lei meg, det har jeg lov til. Jeg er lei meg fordi jeg savner moren min. Det er ikke rart at jeg savner henne, for hun betydde mye for meg. Nå skulle jeg ønske at jeg hadde noen jeg kunne snakke med».

Hvis du vil øve på å møte deg selv med selvmedfølelse kan du trykke her for å gjøre en øvelse som handler om å trøste deg selv.

English