August 18, 2018

Min foreldrestil og samspillet med barnet mitt

Min foreldrestil og samspillet med barnet mitt

Vi mennesker forandrer oss over tid, og tilstanden vår påvirkes alltid av det som skjer rundt oss. Samtidig har vi også noen sider av oss som er litt mer stabile og varige. Dette kan kalles trekk, personlighet, temperament eller karakter. Når det kommer til følelser kan vi si at alle har en typisk emosjonell stil som er litt mer stabil. For eksempel kan det være at du er en som ikke uttrykker så mye følelser, eller du kan være en som uttrykker mye følelser. Du kan utforske mer om din emosjonelle stil her.

Når det gjelder samspill mellom deg og ditt barn finnes det en forenklet modell som kan være nyttig for å utforske deres samspill. Det er det vi skal hjelpe deg til å utforske her. Det kan være nyttig for å forstå samspillet generelt, men også hvorfor det kan bli vanskelig med grensesetting. Først må du identifisere din emosjonelle stil og ditt barns emosjonelle stil. Deretter presenterer vi noen typiske styrker og utfordringer knyttet til samspill mellom disse typiske stilene.

Nedenfor får du lese om tre forskjellige emosjonelle stiler vi kan ha som forelder. De vil selvsagt variere fra situasjonen til situasjon, ingen er alltid det samme. Prøv å finne den stilen du har en tendens til å trekke deg mot, kanskje spesielt når det blir vanskelig.

Strutsen foretrekker å stikke hodet i sanden i møte med følelser. Hvis du er en struts, kjennetegnes du av at følelser ikke vies så mye oppmerksomhet, verken i deg eller i barna dine. Heller enn å fokusere på følelser er du en som liker å løse praktiske problemer og legge til rette for at ting blir gjort. Når barna dine opplever vanskelige følelser, prøver du å finne en løsning på det som har gjort at barnet har det vanskelig heller enn å fokusere på følelsen i seg selv. Dette betyr at du kanskje setter få ord til følelsene du ser i deg selv og i barna dine. Du blir kanskje også stresset av følelser som ikke gir seg når du føler du har løst problemet. Du er trolig nokså komfortabel med å sette grenser, men blir kanskje også litt lite fleksibel hvis grensesettingen ikke leder frem til det du ønsker. På ditt beste holder du hodet kaldt og ser det store bilde i situasjonen.

Maneten er svært myk og tilpasser alltid sin form til sine omgivelser. Hvis du er en manet, får alle følelser alltid din oppmerksomhet. Følelser får trolig nokså mye plass i livet ditt, også når det ikke alltid passer så godt. Du opplever trolig at følelser er vanskelig å ikke uttrykke, selv når du egentlig vil holde dem på innsiden. Når barnet ditt opplever noe vanskelig blir du stresset og prøver å få barnet til å føle seg bedre, nesten allerede før barnet vet at det har opplevd noe dumt. Du snakker mye om dine egne og barnas følelser. Du er kanskje opptatt av grenser, men hvis barnet har følelsesreaksjoner på grensene dine så pleier du ofte å gi etter. Du griper kanskje av og til inn før barna dine får finne ut av egne følelser og konflikter. Den største utfordringen med denne stilen er at barna dine ikke får rom eller plass til å finne ut av sine egne følelser. På ditt beste er du spesielt god til å hjelpe barna dine til å ha de følelsene de har.

Ingen er alltid en sanktbernhardshund, men dette er en stil som typisk viser seg når du har det bra med deg selv og andre. Da er du trygg og rolig, og kommer med hjelp når det trengs. Når du har denne stilen, forholder du deg nokså rolig hvis barna opplever noe vanskelig. Heller enn å sprette opp og gjøre noe ser du situasjonen an og identifiserer barnas behov i situasjonen. Du kan sette tydelige grenser, men er også fleksible med tanke på å finne gode løsninger hvis grensene skaper sterke reaksjoner. Hvis du kjenner deg godt igjen i denne stilen har du trolig en god evne til å tilpasse deg situasjoner som oppstår, men kan kanskje mangle en dypere forståelse for at andre ikke fungerer slik. Før du velger denne stilen kan du spørre deg om hva du typisk heller mot når ting blir litt vanskelig: struts eller manet? Hvis du tror du heller mot en av de anbefales det at du velger en av de.

Hvis du har flere barn så er det lurt å velge ett barn av gangen. Hvis du har flere barn har du trolig også litt ulikt samspill med hvert barn.

Husk at dette ikke er ment som absolutte beskrivelser av noen barn. Barn er også i kontinuerlig utvikling, og at deres emosjonelle stil kan og vil endre seg. Vær også åpen for at måten du møter ditt barn på er med å påvirke barnets uttrykk.

Har du et barn som ikke viser så mange følelser? Trenger du ofte å grave for å finne ut hvordan han eller hun har det? Da har du et strutsebarn. Strutsebarn fremstår ofte som rolige og tenkende. De trenger at du er ekstra sensitiv og legger merke til at følelser oppstår. De trenger at du på en respektfull og trygg måte hjelper dem med å sette ord på det som skjer. Det viktigste du kan gjøre for disse barna, er å hjelpe dem til å selv gi oppmerksomhet til følelsene sine. Kanskje de lett tilpasser seg grenser, men husk at de kan gjøre det uten å føle seg forstått. De kan trenger mer hjelp enn de gir uttrykk for.

Har du et barn som bærer alle følelsene sine på utsiden? Opplever du at nokså små situasjoner kan lede til dramatiske uttrykk? Da har du kanskje et manetbarn. Manetbarn er ofte livlige og interessante barn. De trenger at du er rolig når de føler mye. Det er også viktig å gi manetbarna en opplevelse av at deres følelser ikke stresser deg som forelder. Det viktigste du kan gjøre for manetbarna, er å hjelpe dem med å håndtere sterke følelser på en rolig måte og å få dem til å si hva de trenger. De kan reagere sterkt på grensesetting og foreldre kan derfor bli litt redde for å sette grenser for manetbarna.

Som med foreldre så er det ingen barn som alltid er sanktbernhardsbarn. Men hvis barnet ditt ofte har denne stilen, har du et barn som er nokså rolig, men som også viser hvordan han eller hun har det på innsiden. Samtidig er barnet ditt omsorgsfullt og god på å sette egne behov til side i kortere perioder. Sanktbernhardsbarna trenger, som alle andre, at du er tilgjengelig når de ber om det og at du gir dem rom til å håndtere ting på egen hånd. De sier som oftest ifra om hva de trenger, men kan også bli litt for raske med å sette sine egne behov til side. Som alle barn trenger de å bli støttet i å forstå seg selv og sine behov. Disse barna viser som oftest når de er uenig i grenser, samtidig som de føyer seg hvis du er konsekvent.

Hvis dere er to strutser så er kanskje samspillet deres preget av at følelser ikke er så synlige i samspillet. Det er sikkert ikke så mye høy temperatur mellom dere, men det kan likevel skje mye under overflaten. Den største utfordringen er at når ting blir vanskelig så blir ikke følelser og umøtte behov satt ord på. For eksempel kan dere ha korte krangler etterfulgt av at dere ikke snakker så mye sammen, eller at fokuset blir flyttet. I verste fall blir barnet stående uten hjelp til å håndtere det som skjer på innsiden. Med litt større barn kan det være at det oppstår en kløft mellom dere og barnet mister tiltro til at det kan få hjelp og støtte når ting blir vanskelig.

TIPS: Se om du kan bruke følelsesveiledning til å begynne å sette litt flere ord på det du tror kan skje under overflaten hos barnet ditt. Hvis du synes det er vanskelig å forholde deg til egne følelser, så kan du også bruke andre øvelser på denne siden, for eksempel fokusering (hva føler jeg på nå?) eller utforske emosjonelle minner. Hvis du har bestemt deg for å endre på noe og vil signalisere dette til barnet, så kan du snakke med barnet om dette, og kanskje også be om unnskyldning for at du ikke har fått det til så langt. Her kan du lese om hvordan du sier unnskyld på en god måte.

Hvis du er en strutseforelder og har et barn som har og viser mye følelser, så er det en sjanse for at barnet ditt får signalisert at følelsene hams eller hennes ikke er så viktige, eller til og med uforståelige. Du opplever kanskje barnet ditt som for irrasjonelt, og du blir kanskje stresset av alle følelsene. Det er en fare for at du setter grenser som er litt for rigide for et barn med mye følelser. Manetbarn trenger mye hjelp til å forstå følelsene sine, og dette blir kanskje utfordrende for deg. I verste fall føler barnet ditt seg kritisert for å ha følelser, eller barnet får for lite hjelp til å ha og håndtere sine sterke følelser.

TIPS: Se om du kan øve på å validere ditt barn sine følelser. Det kan du for eksempel gjøre med å lese om følelsesveiledning. Det kan også være nyttig å jobbe med å øke forståelsen for dine egne følelser, for eksempel gjennom fokusering (hva føler jeg på nå?) eller utforske emosjonelle minner. Manetbarn responderer også ofte godt på en unnskyldning for at du ikke har sett eller forstått følelsene. Snakk også med partneren din om dette, som kanskje har en annen stil?

Hvis du er en strutseforelder og barnet ditt er et Sanktbernhardsbarn, så er det nærliggende at barnet ditt har klart å tilpasse seg deg ved å ikke vise så veldig mye følelser. Det betyr ikke at noe er galt, men det kan være at det likevel foregår mer under overflaten hos barnet ditt enn det du ser. I grensesetting vil trolig barnet ditt føye seg etter grensene dine, selv om det ikke forstår hvorfor. I verste fall lærer barnet ditt seg at følelser ikke skal vises så mye og kan bli gående litt for mye alene med følelsene sine. På sitt beste får barnet ditt mulighet til å kunne velge når og hvor følelsene kan vises og det finner noen å snakke med om følelser.

TIPS: Kanskje du kan øve på å validere ditt barn sine følelser med å bruke følelsesveiledning. Det kan også være nyttig å jobbe med å øke forståelsen for dine egne følelser, for eksempel gjennom fokusering (hva føler jeg på nå?) eller utforske emosjonelle minner. Du kan også vurdere om det er nyttig for barnet ditt at du ber om unnskyldning for at du ikke klarer å se og møte følelser så lett. Dette kan vise barnet ditt at det er greit med ulike måter å være på, samtidig som du lærer barnet ditt å ta ansvar.

Hvis du har flere barn så er det lurt å velge ett barn av gangen. Hvis du har flere barn har du trolig også litt ulikt samspill med hvert barn.

Husk at dette ikke er ment som absolutte beskrivelser av noen barn. Barn er også i kontinuerlig utvikling, og at deres emosjonelle stil kan og vil endre seg. Vær også åpen for at måten du møter ditt barn på er med å påvirke barnets uttrykk.

Har du et barn som ikke viser så mange følelser? Trenger du ofte å grave for å finne ut hvordan han eller hun har det? Da har du et strutsebarn. Strutsebarn fremstår ofte som rolige og tenkende. De trenger at du er ekstra sensitiv og legger merke til at følelser oppstår. De trenger at du på en respektfull og trygg måte hjelper dem med å sette ord på det som skjer. Det viktigste du kan gjøre for disse barna, er å hjelpe dem til å selv gi oppmerksomhet til følelsene sine. Kanskje de lett tilpasser seg grenser, men husk at de kan gjøre det uten å føle seg forstått. De kan trenger mer hjelp enn de gir uttrykk for.

Har du et barn som bærer alle følelsene sine på utsiden? Opplever du at nokså små situasjoner kan lede til dramatiske uttrykk? Da har du kanskje et manetbarn. Manetbarn er ofte livlige og interessante barn. De trenger at du er rolig når de føler mye. Det er også viktig å gi manetbarna en opplevelse av at deres følelser ikke stresser deg som forelder. Det viktigste du kan gjøre for manetbarna, er å hjelpe dem med å håndtere sterke følelser på en rolig måte og å få dem til å si hva de trenger. De kan reagere sterkt på grensesetting og foreldre kan derfor bli litt redde for å sette grenser for manetbarna.

Som med foreldre så er det ingen barn som alltid er sanktbernhardsbarn. Men hvis barnet ditt ofte har denne stilen, har du et barn som er nokså rolig, men som også viser hvordan han eller hun har det på innsiden. Samtidig er barnet ditt omsorgsfullt og god på å sette egne behov til side i kortere perioder. Sanktbernhardsbarna trenger, som alle andre, at du er tilgjengelig når de ber om det og at du gir dem rom til å håndtere ting på egen hånd. De sier som oftest ifra om hva de trenger, men kan også bli litt for raske med å sette sine egne behov til side. Som alle barn trenger de å bli støttet i å forstå seg selv og sine behov. Disse barna viser som oftest når de er uenig i grenser, samtidig som de føyer seg hvis du er konsekvent.

Hvis du er en som viser mye følelser og kanskje strever med å holde igjen også når du egentlig vil, så kan det være at strutsebarnet ditt synes det er litt krevende med så mye følelser. Noen barn blir lettere overveldet av, eller redd for, forelderens følelser, og det kan være lurt å være oppmerksom på dette. Noen manetforeldre er litt utydelige og inkonsekvente når de setter grenser, for eksempel at grensesetting varierer fra å være veldig harde til å bli utflytende og ettergivende. For strutsebarn kan dette i verste fall lede til at de lærer seg å bli litt for gode på å omgå grenser. I verste fall kan strutsebarnet stikke hodet enda lenger ned i sanden og bruke mye krefter på å beskytte seg fra følelser som han eller hun ikke forstår. I beste fall lærer du barnet ditt at folk er forskjellig og at følelser ikke er farlig selv om de er litt intense.

TIPS: Barnet ditt trenger hjelp til å se sine egne følelser, og vil nyte godt av at du klarer å håndtere dine egne følelser godt nok til at du kan utforske ditt barn sine følelser. Du kan kanskje bruke andre øvelser i denne boken for å håndtere egne følelser (hva trenger jeg?), og du kan øve på å se barnet ditt sine følelser i følelsesveiledning.

Med to maneter kan det av og til bli litt for mye følelser som ikke håndteres. Det er ikke i seg selv noen krise, men krever som minimum at du som forelder er god på å ta ansvar når støvet har lagt seg. Sterke følelser for barn er vanskelig nok å håndtere i seg selv. Hvis barnet i tillegg må forholde seg til foreldrenes sterke følelser kan de bli forvirret og redde. Samtidig kan to maneter i beste fall forstå hverandre og gi hverandre aksept for å ha sterke følelser. Manetforeldre kan av og til være utydelige eller lite konsekvente med grensesetting, noe som for manetbarn kan være forvirrende. Det kan være lurt å alliere seg med sin partner om grensesetting og forsøke å enes om noen viktige regler som er mer tydelige for barnet. På sitt beste inneholder denne kombinasjonen mye varme og liv. På sitt verste havner to maneter i en ond sirkel der den enes sterke følelser gjør den andres sterke følelser enda vanskeligere å håndtere. Husk i så fall hvem som har ansvaret og søk hjelp og støtte!

TIPS: Hvis du ser at det kan bli litt for mye følelser mellom dere, så kan du bruke andre øvelser i denne boken for å håndtere egne følelser (Hva trenger jeg?), og du kan øve på å se barnet ditt sine følelser i følelsesveiledning. Vær også ekstra oppmerksom på å reparere når ting går litt galt. Det kan du øve på gjennom å gi en god unnskyldning.

Hvis du er en forelder som viser mye følelser og det kanskje kan være vanskelig å bestemme selv hva du skal og ikke skal vise av følelser, så kan dette være en ressurs for et Sanktbernardsbarn. Barnet ditt får se at følelser er en viktig del av livet. Samtidig kan Sanktbernardsbarn av og til tilpasse seg litt for mye. Når de har manetforeldre er det en mulighet for at de holder igjen på egne følelser fordi det ikke oppleves som om det er plass til deres følelser. Det viktigste du gjør er å snakke med barnet ditt om følelser og å være litt ekstra oppmerksom på at du får med deg hva som skjer på innsiden av barnet ditt. Når det kommer til grensesetting har du kanskje et barn som stort sett hører på det du sier, men vær oppmerksom på at barnet ditt også trenger å få gi uttrykk for misnøye med regler og grenser. I verste fall kan barnet ditt tilpasse seg for mye for å roe ned dine følelser. I beste fall får barnet ditt et naturlig forhold til følelser som har et litt kraftigere uttrykk.

TIPS: Selv om barnet ditt virker som om det er veltilpasset kan det være særlig nyttig å hjelpe barnet ditt til å forstå egne følelser i møte med dine følelser. Dette kan du bli mer oppmerksom på gjennom øvelsen følelsesveiledning. I tillegg er det nyttig om du tar ansvar når følelsene dine tar plass, og du kan eventuelt gi uttrykk for dette gjennom en unnskyldning.

Hvis du har flere barn så er det lurt å velge ett barn av gangen. Hvis du har flere barn har du trolig også litt ulikt samspill med hvert barn.

Husk at dette ikke er ment som absolutte beskrivelser av noen barn. Barn er også i kontinuerlig utvikling, og at deres emosjonelle stil kan og vil endre seg. Vær også åpen for at måten du møter ditt barn på er med å påvirke barnets uttrykk.

Har du et barn som ikke viser så mange følelser? Trenger du ofte å grave for å finne ut hvordan han eller hun har det? Da har du et strutsebarn. Strutsebarn fremstår ofte som rolige og tenkende. De trenger at du er ekstra sensitiv og legger merke til at følelser oppstår. De trenger at du på en respektfull og trygg måte hjelper dem med å sette ord på det som skjer. Det viktigste du kan gjøre for disse barna, er å hjelpe dem til å selv gi oppmerksomhet til følelsene sine. Kanskje de lett tilpasser seg grenser, men husk at de kan gjøre det uten å føle seg forstått. De kan trenger mer hjelp enn de gir uttrykk for.

Har du et barn som bærer alle følelsene sine på utsiden? Opplever du at nokså små situasjoner kan lede til dramatiske uttrykk? Da har du kanskje et manetbarn. Manetbarn er ofte livlige og interessante barn. De trenger at du er rolig når de føler mye. Det er også viktig å gi manetbarna en opplevelse av at deres følelser ikke stresser deg som forelder. Det viktigste du kan gjøre for manetbarna, er å hjelpe dem med å håndtere sterke følelser på en rolig måte og å få dem til å si hva de trenger. De kan reagere sterkt på grensesetting og foreldre kan derfor bli litt redde for å sette grenser for manetbarna.

Som med foreldre så er det ingen barn som alltid er sanktbernhardsbarn. Men hvis barnet ditt ofte har denne stilen, har du et barn som er nokså rolig, men som også viser hvordan han eller hun har det på innsiden. Samtidig er barnet ditt omsorgsfullt og god på å sette egne behov til side i kortere perioder. Sanktbernhardsbarna trenger, som alle andre, at du er tilgjengelig når de ber om det og at du gir dem rom til å håndtere ting på egen hånd. De sier som oftest ifra om hva de trenger, men kan også bli litt for raske med å sette sine egne behov til side. Som alle barn trenger de å bli støttet i å forstå seg selv og sine behov. Disse barna viser som oftest når de er uenig i grenser, samtidig som de føyer seg hvis du er konsekvent.

Hvis du er en forelder som kan vise følelser men samtidig evner å holde igjen når du ser det er til barnets beste, så er du allerede i posisjon til å gi veldig god hjelp til ditt strutsebarn. Strutsebarn trenger ekstra hjelp til å bli oppmerksom på følelser og å la følelsene få informere deres emosjonelle behov. Som Sanktbernardsforelder har du trolig ikke så store vansker med å sette grenser for barnet ditt, men noen ganger kan strutsebarn føye seg litt for lett, eller de kan lære seg å omgå grenser. Det beste er om de lærer seg å forstå hvorfor regler blir satt sånn at de kan følge slike grenser selv. Hvis du er en Sanktbernardsforelder er du i posisjon til å hjelpe strutsebarnet ditt til å akseptere seg selv som han eller hun er, samtidig som de kan lære seg å ikke stikke hodet i sanden for mye.

TIPS: Det beste du kan gjøre for barnet ditt er å fortsette å stole på din foreldreintuisjon, være ekstra undrende på følelseslivet til strutsebarnet ditt, og bli eventuelt enda mer bevisst på følelsesveiledning.

Hvis du er en forelder som kan vise følelser men samtidig evner å holde igjen når du ser det er til barnets beste, så er du allerede i posisjon til å gi veldig god hjelp til ditt manetbarn. Manetbarn trenger at du er rolig når de føler mye og de trenger at du viser aksept for at de føler som de gjør. Både små og store manetbarn får det bedre når de får høre at det de føler er forståelig. Manetbarn kan reagere nokså sterkt på grensesetting, så da kan du forsøke å være litt kreativ i å møte barnet ditt, uten å viske ut grenser. Manetbarn trenger nemlig også tydelige grenser som kan gjøre dem trygge.

TIPS: Selv om du er Sanktbernhardshund kan du selvsagt også bli fortvilet eller frustrert når barnet ditt føler mye. Det beste du da gjør er å ta et par ekstra pust, vise deg selv forståelse for at du reagerer som du gjør, og deretter gi oppmerksomhet til barnets sterke følelser. Følelsesveiledning kan være et nyttig verktøy.

Hvis du og barnet ditt begge har et følelsesliv som er preget av å være tydelig men fleksibelt, så har dere kanskje ikke så mange utfordringer i samspillet. Likevel kan det være nyttig å spørre seg selv når det er det blir vanskelig mellom dere, og om det da er tendens til å gå i retning av å være struts eller manet. Hvis du tror du vet, så kan du begynne forfra og lese om utfordringer som da typisk oppstår.

TIPS: Du kan lese om hva som kjennetegner god grensesetting her. I tillegg kan det være andre øvelser på denne siden som er nyttige for deg. Prøv for eksempel å trykke på "Hva trenger jeg?". Ellers kan du bare stole på din foreldreintuisjon som trolig er lite forstyrret av feilsignaler.

English

Vi jobber med å gjøre Følelseskompasset enda bedre. Har du 3 minutter til å dele dine erfaringer? 💛